11. luke i julekalenderen

11.desember var en vakker dag i nissedalen. Sola skinte fra en krystallklar, blå himmel. Snøen glinset som om den var dekket med diamanter og noen småfugler kvitret vakre julesanger. Dvergnissene prøvde ut skøytene på den islagte elva og alle så ut til å ha det like moro som alltid. Utenom Nisse-Lars. Han og Lise satt inne i hula hans og Nisse-Lars skjemtes ennå over hva han hadde gjort. "Tusen takk for den fine dukken jeg fikk," sa Lise. "Det var ingenting…" stammet Nisse-Lars. "Du har ingen anelse om hvor glad jeg ble!" fortsatte hun. Nisse-Lars så på henne, øynenes hennes strålte av glede der hun satt og lekte med dukken. Kanskje det han hadde gjort ikke var så ille allikevel? Han hadde jo gjort det for å glede Lise, ei jente som nesten bare hadde møtt motgang og sorg i livet. Han hadde jo ment det godt. Det eneste han ville var jo å dele litt av den gleden og kjærligheten nissene hadde. Men det var ikke den rette måten å gjøre det på. Det var helt klart. Han burde ha funnet en annen løsning…